Besøk i Masai-landsby
SAFARI I KENYA MED BESØK I MASAI-LANDSBY
En av de spennende tingene jeg fikk oppleve på safari i Amboseli i Kenya var å besøke maisaiene i landsbyen deres.
MASAIENE I MASAI MARA
Masaiene er kjent for å være høye, slanke og rødkledde.
Kvinnene pynter seg med mange flotte smykker rundt halsen og på hodet, og fra ørene henger ørepynt i fleng. Rundt armene og anklene har de også fargerike smykker og tykke metallbånd. Klærne deres har sterke farger og håret er kort. De er veldig vakre, synes jeg.
Mennene er for det meste rødkledde, og har gjerne fargerike belter eller noen få armbånd. De fleste har fjernet alt håret på hodet, og mange av dem bærer på en stokk. Stokken er et våpen de bruker når de er på jakt.
Masaiene holder på sine gamle tradisjoner. De har kyr og geiter som levebrød, men noen av dem har også vanlige jobber i lokalsamfunnet. Det er vanlig at masaiene åpner landsbyene for turister, slik at de kan tjene penger på det. I nyere tid har masaiene dessverre mistet mye av landeområdene sine til naturreservater og hotellområder. Masaiene får ikke lov til å la dyra sine beite inne i naturparkene, men mange av dem gjør det likevel. Hvis parkvaktene ser det, tar de dyra deres, og så må de betale heftige bøter før de får hentet ut dyra sine igjen. Dette reagerte jeg på da jeg var i Kenya, det framstår for meg som urettferdig. Landet er også deres, og jeg kan ikke helt se at det skader noen at kyr og geiter gresser der inne. 🙁
Masaiene bor i små, runde jordhus, laget av kumøkk og - urin, gjørme, pinner og gress. Det er kvinnene som bygger disse husene, mens mennene har ansvaret for dyra, samt å sikre landsbyen fra farer som for eksempel løver.
Jeg fikk inntrykk av at det er kvinnene som ordner det meste i Masai-landsbyene. De passer barn, lager mat, rydder, sanker ved, bygger og vedlikeholder.
Masaienes diett består for det meste av melk fra dyra, ofte blandet med blod som tappes fra oksene. Slik kan de leve av dyra, uten å slakte dem. Masaiene spiser også kjøtt, men det er som regel forbeholdt spesielle anledninger.
BESØK I MASAI-LANDSBY I AMBOSELI
Vi fikk besøke en masailandsby som lå like i nærheten av naturparken Amboseli. For å få lov til å komme inn, måtte vi betale 50 dollar til landsbyens høvding. Vi ble fortalt at de pengene hovedsaklig skulle gå til barnas utdannelse.
Masaiene hilste oss velkommen ved å framføre sin tradisjonelle dans. Mennene sto på den ene siden og sang i dype, fine toner og hoppet og danset på stedet. Kvinnene sto på den andre siden og sang lyst og melodiøst, mens de danset og svaiet fra side til side. Innimellom synginen kom det skarpe hyl, som vi ble fortalt var for å skremme bort løvene. Masaikrigerne går så én etter én fram for å hoppe. De hopper imponerende høyt! Så avbrytes hoppingen med dansing fra damene, før mennene igjen begynner å hoppe. Og slik holder de på en god stund. Morsomt å se på! 😄
Jeg, som virkelig avskyr å danse, ble invitert med i damedansen. Skrekkslagen og høflig takket jeg ja, jeg kunne jo ikke være frekk og si nei ... Jeg holdt på å le meg i hjel av flauhet, mens jeg hoppet og danset med så godt jeg kunne. 🤣
Se video fra dansen. 👇
Vi fikk lov til å bli med inn i et av husene som var i masailandsbyen. Mens masaien fortalte om livet i landsbyen, satt vi på sengen som var laget av kuskinn. De hadde et lite ildsted, noen hull i veggen for å få ut osen, og i en krok lå det et par kokekar. Mildt sagt et sparsommelig hjem. Men veldig ryddig, og til tross for hva huset var laget av, var det ingen dårlig lukt der.
LES MER: Om å se fattigdom på nært hold
Vi fikk også tilbud om å kjøpe smykker, pyntegjenstander og skåler som masaiene hadde laget. De ba om noen hårreisende summer, det er tydelig at de tjener meget godt på besøk fra turister. Jeg kjente litt på at dette jo er en turistfelle de lux, men samtidig unner jeg dem å tjene penger der de kan. Så med litt pruting ble det salg likevel.
Jeg synes nesten det er litt vanskelig å tro at det finnes folk som lever såpass primitivt. Jeg synes det var veldig rart å se. Masaien vi snakket mest med i landsbyen var veldig god i engelsk, og pratet på en måte som gjorde at han framsto som både moderne og utdannet. Han sa selv at han kun hadde bodd i landsbyen hele sitt liv.
Jeg lurer litt på om alt vi fikk vite i landsbyen virkelig stemmer, for jeg tenker at det ikke er helt godt å si hva som er for å fascinere turistene, og hva som faktisk er sant.
Det som i alle fall er helt sikkert, er at det var veldig spennende å være der. Vakre, hyggelige mennesker og en helt annen verden.
Reiser du til Kenya eller Tanzania, anbefaler jeg at du besøker masaiene — for en opplevelse!
TIL INFO
Reisen til Kenya ble i sin helhet dekket av reisebloggen Tenk Koffert.
Som alltid er det ikke lagt føringer for hva jeg skal skrive eller om jeg skal skrive noe.
Alle uttalelser på denne nettsiden er mine egne betraktninger og meninger.
Her får du mer info om reisebloggen Tenk Kofferts og holdninger til reklame og sponsede reiser.
FØLG REISEBLOGGEN TENK KOFFERT PÅ SOSIALE MEDIER
Følg reisebloggen Tenk Koffert på Facebook! ❤️ Der legger jeg ut små reisetips og sier fra når nye blogginnlegg er publisert. Rett som det er arrangeres konkurranser med fine premier og annet moro.
Jeg er også på Instagram, der heter jeg @tenkkoffertcom
Og lurer du på noe om mine reiser eller har generelle reisespørsmål – ta gjerne kontakt med meg på Tenk Kofferts Facebook-side eller via dette kontaktskjemaet.
Forsidefoto: Tenk Koffert
HVA OG HVEM ER REISEBLOGGEN TENK KOFFERT?
Tenk Koffert er en norsk reiseblogg som gir deg inspirasjon til små og store reiser med ulike temaer og i alle slags prisklasser. Du får personlige skildringer, lange reportasjer og små, kjappe tips.
På denne reisebloggen får du alltid min ærlige mening. Når jeg er ute på tur bruker jeg sosiale medier flittig, særlig Instagram stories og Tenk Kofferts Facebook-side, ses vi der? 😃
Ikke nøl med å ta kontakt her på bloggens kommentarfelt, på Facebook eller via kontaktskjemaet. 💕
Hilsen Hedda | reisebloggen Tenk Koffert ❤️
Lotus Chef er like mye et feministisk initativ, som det er et matlagingskurs. Her lærer du å lage tradisjonell, marokkansk mat, samtidig som du er med på å forbedre livet til kvinner i Marrakech.